Source text in English | Translation by Britt Elli (#9584) — Winner |
I remember reading once that some fellows use language to conceal thought, but it's been my experience that a good many more use it instead of thought. A businessman's conversation should be regulated by fewer and simpler rules than any other function of the human animal. They are: Have something to say. Say it. Stop talking. Beginning before you know what you want to say and keeping on after you have said it lands a merchant in a lawsuit or the poorhouse, and the first is a short cut to the second. I maintain a legal department here, and it costs a lot of money, but it's to keep me from going to law. It's all right when you are calling on a girl or talking with friends after dinner to run a conversation like a Sunday-school excursion, with stops to pick flowers; but in the office your sentences should be the shortest distance possible between periods. Cut out the introduction and the peroration, and stop before you get to secondly. You've got to preach short sermons to catch sinners; and deacons won't believe they need long ones themselves. Give fools the first and women the last word. The meat's always in the middle of the sandwich. Of course, a light butter on either side of it doesn't do any harm if it's intended for a man who likes butter. Remember, too, that it's easier to look wise than to talk wisdom. Say less than the other fellow and listen more than you talk; for when a man's listening he isn't telling on himself and he's flattering the fellow who is. Give most men a good listener and most women enough note-paper and they'll tell all they know. Money talks -- but not unless its owner has a loose tongue, and then its remarks are always offensive. Poverty talks, too, but nobody wants to hear what it has to say. | Jeg husker å ha lest en gang at noen bruker språk til å skjule det man tenker. Min erfaring, derimot, er at det er atskillig flere som bruker språk i stedet for å tenke. En forretningsmanns tale bør styres av færre og enklere regler enn for alle andre menneskelige funksjoner. De er: Sørg for å ha noe å si. Si det. Slutt å snakke. Når forretningsmannen sier noe før han vet hva han vil si og fortsetter å snakke etter at det er sagt, ender han enten i søksmål eller på fattighuset. Det første er ofte snarveien til det andre. Jeg driver en juridisk avdeling. Det koster mye penger, men det er for å slippe å gå til rettssak. Når du besøker ei jente eller snakker med venner etter en middag, er det greit å føre en samtale som under en søndagskoleutflukt, der dere stopper underveis for å plukke blomster. Men på kontoret bør det være kortest mulig avstand mellom punktum i setningene dine. Dropp introduksjonen og ordflommen, og stopp før du kommer til "for det andre". Det er de korte prekenene som når syndere, og diakoner tror ikke at de trenger lange prekener selv. Gi dårer det første ordet, og kvinner det siste. Kjøttet ligger alltid mellom hamburgerbrødene. Litt dressing på begge sider skader heller ikke, hvis det tilberedes for en som liker dressing. Husk også at det er enklere å se klok ut enn å snakke klokt. Si mindre enn den andre, og lytt mer enn du snakker. Når du lytter, avslører du nemlig ikke noe om deg selv og du smigrer den som gjør det. Gi de fleste menn en god lytter og de fleste kvinner nok skrivepapir, så forteller de alt de vet. Penger snakker – men bare hvis den som eier dem har en løs tunge. Da er også kommentarene alltid krenkende. Fattigdom snakker også, men ingen vil høre hva den har å si. |